Marineankre er viktige utstyrskomponenter for kommersielle fartøyer, inkludert oljetankere, bulkskip, containerskip, LNG-skip og offshorefartøy. I motsetning til små fartøysankere, er skipsankre utformet som en del av et komplett forankringssystem som inkluderer ankere, ankerkjettinger, ankerspill, kjettingstoppere, trossrør og kjettingskap.
For store fartøy er ankervalg ikke bestemt av ankervekt alene. Riktig spesifikasjon er basert på fartøysparametere, utstyrsnummerberegninger, klassifikasjonsselskapets krav, ankerholdeytelse og kompatibilitet med det komplette forankringssystemet.
Et riktig valgt marint anker må gi tilstrekkelig holdekraft under forventede driftsforhold samtidig som det oppfyller de strukturelle og installasjonskravene til fartøyet.
Det lagerløse ankeret er den mest brukte ankertypen for moderne kommersielle fartøy.
Det er vanligvis installert på:
· Oljetankere
· Bulkskip
· Containerskip
· LNG-skip
· Offshore støttefartøy
Hovedtrekket til et lagerløst anker er den hengslede fluke-designen, som lar flukes rotere i forhold til skaftet. Denne strukturen muliggjør effektiv inntrengning av havbunnen samtidig som det lar ankeret enkelt hentes opp gjennom fartøyets trosse.
Vanlige lagerløse ankerdesigner inkluderer:
· Hall Anker
· Spek Anchor
· Bassenganker
· AC-14 Høyholdende kraftanker
Fordelene med lagerløse ankere inkluderer:
· Kompakt struktur for enkel oppbevaring
· Pålitelig penetrasjonsytelse
· Effektiv gjenvinning gjennom trosse rør
· Kompatibilitet med moderne ankerhåndteringssystemer
High Holding Power (HHP) ankere er designet for å gi større holdekapasitet sammenlignet med konvensjonelle ankere med samme vekt.
Gjennom optimalisert fluke-geometri og forbedret havbunnsgjennomtrengningsevne, kan HHP-ankre oppnå høyere holdeeffektivitet samtidig som de reduserer den nødvendige ankervekten for en gitt fartøysapplikasjon.
Typiske bruksområder inkluderer:
· Store råoljetankere
· VLCC-er
· Ultrastore containerfartøy
· Offshore fartøy
Sammenlignet med konvensjonelle lagerløse ankere tilbyr HHP-ankre:
· Høyere forhold mellom holdekraft og vekt
· Redusert baugutstyrsbelastning
· Forbedret forankringsytelse under krevende forhold
SHHP-ankre er designet for applikasjoner som krever høyere holdeytelse enn standard HHP-ankre.
De brukes hovedsakelig til:
· Store offshorefartøyer
· Spesialiserte fartøyer
· Applikasjoner som krever forbedret forankringsevne
Valget mellom ordinære, HHP og SHHP ankre avhenger av fartøyets designkrav og klassifiseringsgodkjenning.
For kommersielle fartøyer bestemmes ankerstørrelsen i henhold til klassifikasjonsselskapets regler fremfor fartøyets lengde alene.
Nøkkelparameteren som brukes for å velge forankringsutstyr erUtstyrsnummer (EN).
Utstyrsnummeret beregnes basert på fartøyets hoveddimensjoner og utsatte områder over vannlinjen. Beregningen tar vanligvis i betraktning:
· Lengde på fartøyet
· Fartøyets bredde
· Dybde på fartøyet
· Projisert sidevindsområde
· Andre fartøydesignparametere spesifisert av klassifiseringsregler
Basert på utstyrsnummeret bestemmes nødvendig forankringsutstyr, inkludert:
· Antall ankere
· Ankervekt
· Diameter på ankerkjetting
· Lengde på ankerkjetting
Klassifiseringsselskap som gir relevante krav inkluderer:
· International Association of Classification Societies (IACS)
· China Classification Society (CCS)
· American Bureau of Shipping (ABS)
· Det Norske Veritas (DNV)
· Lloyd's Register (LR)
Den endelige ankerspesifikasjonen må være i samsvar med godkjent fartøysdesign og gjeldende klassifiseringskrav.
Den faktiske ankervekten varierer avhengig av fartøyets design, ankertype og klassifiseringskrav. Tabellen nedenfor gir generelle referanseområder for kommersielle fartøyer.
|
Fartøytype |
Typisk fartøystørrelse |
Omtrentlig ankervektområde |
|
Lite kommersiell fartøy |
5 000–10 000 DWT |
1–3 tonn |
|
Bulkbærer i praktisk størrelse |
20 000–40 000 DWT |
3–8 tonn |
|
Panamax Bulk Carrier |
60 000–80 000 DWT |
8–12 tonn |
|
Aframax Tanker |
80 000–120 000 DWT |
10–18 tonn |
|
VLCC tankskip |
200 000+ DWT |
15–25 tonn |
|
Ultra Large Container Vessel (ULCV) |
15 000+ TEU |
20 tonn eller mer |
Disse verdiene er kun generelle referanser. Den endelige ankerspesifikasjonen bestemmes av fartøyets utstyrsnummer, godkjent designdokumentasjon og klassifikasjonsselskapets krav.
Et marint forankringssystem er sammensatt av flere sammenkoblede komponenter:
· Marine anker
· Ankerkjetting med stift
· Kjedestopper
· Ankerspill
· Hawse pipe
· Kjedeskap
Ankerkjettingen overfører kreftene som genereres av vind, bølger og fartøysbevegelse mellom skipet og ankeret.
Store kommersielle fartøyer bruker vanligvisankerkjettinger med piggerfordi de gir:
· Høy strekkfasthet
· Forbedret kjedestabilitet
· Redusert deformasjon under tung belastning
· Lang levetid under marine forhold
Typiske diameterområder for ankerkjetting:
|
Fartøyskategori |
Omtrentlig kjedediameter |
|
Lite kommersiell fartøy |
40–60 mm |
|
Medium Bulk Carrier |
70–90 mm |
|
Stor tankbil |
100–120 mm |
|
VLCC |
120 mm eller høyere |
Ankeret, kjettingdiameteren, ankerspillets kapasitet og dimensjonene til trosserøret må utformes som et komplett system. Å øke ankerstørrelsen uten å vurdere andre komponenter kan påvirke driftsytelsen.
Holdeytelsen til et marint anker avhenger av mer enn vekten. Nøkkelfaktorer inkluderer:
Geometrien til flikene, skaftdesignet og penetreringsevnen påvirker holdekraften direkte.
Ankre med høy holdekraft oppnår forbedret ytelse gjennom optimert strukturell design i stedet for bare å øke vekten.
Ulike havbunnstyper påvirker ankerytelsen:
· Sand: gir generelt god penetrasjons- og holdeytelse
· Leire: holdekapasitet avhenger av inntrengningsdybde og jordstyrke
· Mud: krever passende ankergeometri for effektivt grep
· Stein eller hard havbunn: kan redusere penetrasjonsevnen
Vinkelen mellom ankerkjetting og havbunn påvirker den horisontale kraften som påføres ankeret.
Et lengre omfang reduserer generelt vertikal belastning på ankeret og forbedrer holdeytelsen.
Oljetankere har vanligvis store forskyvninger og betydelige vindområder.
Vanlige konfigurasjoner inkluderer:
· Lagerløse HHP-ankre
· Ankerkjettinger med stor diameter
· Kraftige ankerspillsystemer
Forankringssystemet må tåle høye miljøbelastninger under venting, offshoreoperasjoner eller havneanløp.
Bulkskip har generelt brede skrogdimensjoner og dypt dypgående.
Vanlige ankervalg inkluderer:
· Halltype lagerløse ankere
· Spek ankere
· HHP-ankre for større fartøy
Ankersystemet er designet i henhold til fartøyets størrelse, operasjonsruter og klassifiseringskrav.
Moderne containerfartøy har økt vindareal på grunn av stablede containere over dekk.
Typiske krav inkluderer:
· Høye holdekraftankere
· Ankerkjettinger med stor diameter
· Høykapasitets ankerhåndteringsutstyr
Skipsankre er produsert med høystyrke stålmaterialer av marinekvalitet for å motstå støtbelastninger og langvarig eksponering for sjøvann.
Viktige produksjonshensyn inkluderer:
· Materialkvalitetskontroll
· Prosesskontroll for støping eller smiing
· Dimensjonsnøyaktighet
· Testing av mekaniske egenskaper
· Krav til overflatebeskyttelse
For kommersielle fartøyer kan ankere og relatert utstyr kreve godkjenning eller sertifisering fra anerkjente klassifikasjonsselskaper, inkludert:
· CCS
· ABS
· DNV
· LR
· BV
Sertifiseringskrav avhenger av fartøystype, flaggadministrasjon og prosjektspesifikasjoner.
Et typisk Aframax-tankskip kan ha følgende forankringsarrangement:
· Fartøyets lengde: ca. 250 m
· Ankertype: HHP lagerløst anker
· Ankervekt: ca. 15–20 tonn per anker
· Ankerkjettingdiameter: ca. 100–120 mm
Den endelige konfigurasjonen bekreftes gjennom utstyrsnummerberegning og klassifiseringsgodkjenning.
Valg av ankre for store kommersielle skip er en teknisk prosess som involverer fartøysberegning, klassifiseringskrav og systemkompatibilitet.
Moderne kommersielle fartøyer bruker hovedsakelig lagerløse ankere og ankre med høy holdekraft fordi de gir effektiv holdeytelse samtidig som de oppfyller installasjonskravene til store skipskonstruksjoner.
En komplett forankringsløsning krever riktig matching av ankertype, ankervekt, ankerkjetting med pigger, ankerkapasitet og installasjonsarrangement for å sikre pålitelig forankringsytelse gjennom fartøyets levetid.